Noe var vanskelig å takle til å begynne med, men ting gikk seg til etterhvert. Følte meg som en slagpasient. Kunne ikke drikke varme drikker, da rant alt ut i høyre munnviken. kunne heller ikke drikke fra glass/kopp. Det var bare å ta frem sugerør. Siden jeg mistet smaken og føligheten på høyre side av tungen, virket det som om all mat hadde en konsistens om smør. Jeg er veldig glad i mat. Men lærte noe nytt. Spiser ikke maten hvis den ikke smaker godt.
Spytte etter tannpuss kunne jeg ikke. Pusse nesen gikk jo heller ikke. Og hvordan skulle jeg nå klare å plystre på hunden min nå????
Ja ja, overrasker meg selv med å vende meg til dette ganske fort.
Alt av mat måtte jeg spise med kniv og gaffel. For når jeg skulle gape over brødskiven, smatt leppen inn i munnen og bare var i veien.
Som utdannet Omsorgsarbeider lærte jeg noe nytt. Dette er en erfaring å ta med seg ut i yrket mitt der jeg til tider jobber med slagpasienter.
Jeg har vært ute på netter å lest om sykdommen og hva andre opplever. Sitter igjen med et undelig spørsmål. Hvorfor venter noen i dager, uker og opp til flere måneder før de oppsøker lege???
Settes du ikke på medisin snarest mulig er det mye mindre sjangse for at du blir helt frisk.
Nei folkens. Oppsøk lege samme dag. Statistikk viser at det oppstår ca. 500 tilfeller hvert år. Og alle kan få det. Og legene hvet ikke helt hva som er hovedårsaken til at det bryter ut hos akkurat deg.
Jeg har vært utrolig heldig. Allerede etter 14 dager begynte jeg å merke bedring. Nå 36 dager etter jeg fikk Bells Parese henger det kun litt igjen i øyet. Akkurat som om det er litt sjeggel. Ellers er alt kommet tilbake som normalt.
Håper jeg har klart å formidle litt av opplevelsen min og gitt litt info. om denne skjelne sykdommen. Skulle du derimot ha noen spørsmål, må du bare spørre.
